Dark Metal

Dark Metal var en slags oppfølging av The Metal (2022), bortsett fra at denne gangen var det ikke strenger, men aluminiumsplater som laget lyden.

Kontaktmikrofoner plukker opp vibrasjoner i platene og transducere forsterker og sender vibrasjonene tilbake igjen. Dette skaper en feedbackeffekt, en lav, brummende lyd med rike overtoner. Sammen med den sjenerøse akustikken i Gyldenpris Kunsthall skapes et uforutsigbart og omsluttende lydbilde. Denne installasjonen fremhever lyden som kroppslig og romlig erfaring. Det buldres og brummes. De henger fra taket. Store er de og. To meter.

Dark metal er også en obskur musikksjanger, et sted mellom black metal og doom metal. Utstillingen fant sted en halvtimes spasertur unna Fantoft stavkirke, et av de tidlige ofrene for nittitallets sortmetallgalskap i Bergen, så her var også en resonans. Men tittelen refererer like mye til det doble motsetningsparet som ordet dark maner frem; det motsatte av light, som er det motsatte av heavy. Aluminium er som vi vet et lettmetall.

Bruken av metallplater som feedbackinstrument er videreført i prosjektet Black Canvas med Karen Eide Bøen. Platene stammer opprinnelig fra operaen Tycho Brahe og har blitt gjenbrukt i Occasional mot beat, Tzaie!, Oppnedpassasjen og Lenin in the Sky with Diamonds, samt i bratsj- og pedalprosjektet We Built This Sigurd.

Installasjonen ble vist i Gyldenpris Kunsthall 8.-17. februar 2024.

13. februar ble det holdt en konsert med Bergen Improstorband i installasjonen, anført av den argentinske musikeren Anla Courtis.

Støttet av Bergen kommune og Norsk kulturfond