The Metal

 På et tidspunkt endret språket seg. Ordet «drone» sluttet å være et  faguttrykk fra folkemusikken og biologitimene til å bli noe mer allment, noe alle visste hva var. På den ene side et elektronisk leketøy, på den annen et politisk redskap, et instrument for overvåking og krigføring. To kryssende tendenser kunne man si, fra kunst til underholdning, fra natur til samfunn. Men også en utvikling fra det aller mest primitive til den mest avanserte teknologi. I musikken er dronen en kontinuerlig tone som liksom bare henger der, som en bakgrunn eller bakteppe for melodi og rytme, kjent fra visse strengeinstrumenter, fra sekkepiper og orgelmusikk, nesten som en slags påminnelse om at selv de mest virtuose musikalske ornamenter springer ut av noe helt grunnleggende og primitivt, nemlig lyd. Det finnes tallrike komponister og musikere som fokuserer på musikk som lyd i sin mest basale form, som vibrasjoner, frekvenser, resonanser og akustikk, og i slike tilfeller blir dronen ofte et sentralt musikalsk parameter. Drone metal er en sjanger hvor gitarer i feedback danner en massiv vegg av lyd, hvor melodi og rytme er skrelt bort til fordel for en konstant, retningsløs tilstand. I motsetning til for eksempel black metal, som den har et visst slektskap med, er den ikke aggressiv, men snarere forførende og overveldende. Lytteren hensettes i en behagelig, meditativ tilstand, eller kanskje en kroppslig eufori, der vibrasjonene fyller opp rommet, og like mye kjennes som høres. En totalopplevelse der den øvrige verden stenges ute. En litt pussig situasjon, siden den øvrige verden jo fylles opp av disse andre dronene, som også liksom bare henger der. Passer på befolkningen og sikrer trygghet i hverdagen – i hvert fall den delen av befolkningen som er på lag med makten som forvalter dronene, som kan innhente informasjon om befolkningen og eventuelt uskadeliggjøre den. En konstant, usynlig, men allstedsnærværende maktutøvelse som ingen kan unnslippe, og der man bare kan håpe at man ikke vekker oppmerksomhet, der man kanskje også tilpasser atferden sin. Nettopp slik er det makten fungerer.

The Metal er en selvgående dronemaskin som forvandler vibrasjoner til elektrisitet til magnetisme og tilbake til vibrasjon igjen, og lager lyd underveis – en lyd som allerede var der, i strengene, i form av bittesmå vibrasjoner. Prosjektet er utviklet i samarbeid med Bernt Isak Wærstad.

Vist i Lydgalleriet 3.-27. februar 2022.

En tidlig versjon ble presentert i konsertformat under nyMusikk-arrangementet Jazzfestivalen vinteren 2021.

Prosjektet er støttet av Norsk kulturråd og Bergen kommune.

Produsert ved Wrap og Gyldenpris kunsthall.

27. februar 2022 gjorde duoen Vingelklang en intervensjon hvor de spilte på, med og rundt installasjonen. Vingelklang er en lydkoreografigruppe og kunstteknologisk tenketank bestående av Amund Ulvestad og Bernt Isak Wærstad.